Å sveve på sky

mon tru, korleis det er
å kunne sveve frå sky til sky
når hovudet er tungt som bly
og det fekk seile fleire kilometer

mon tru, småsnakk og sladder
då hadde slik hastverk
sjokkerte i høgstemt korverk
og fekk lese mine låste sider

mon tru, røysta i telefon
då ga smigrande rop og klapp
ga minst eit skulderklapp
for min svevande situasjon

mon tru, dei seglande timar
då ga meg ei varmestund
ikkje kjeda seg eit sekund
om alarmklokka i hovud kimar

mon tru, turen sveve drøymt
mjukt i det eg minnest frå før
eller søkk nokre hakk i humør
og i meg ein stad seile gøymt

Bjørg Sandvik