|
|
|
|
|
Ein ny knopp i vårsprett
Andleta strammar til i rimfrosen kveld Dei ser eit mjukt feste i tilværet likevel No bøyer viljelause kvardagsvara sine hender Frostskadde kjensla tine seg på ny og vender
Spring ikkje nett enno det visne grasteppe her Finn vinteren gløymt no når våren kjem nær No forsvinn kulda bak godorda på våren si tru Me spør forsiktig spira kva tid kjem no du
Kvein I drøyme, det ropa inni her at våren lo Skein fløymande sola som ei grongsynt må glo Sinn kjem i vårkåt spenn når spira vert løyst Vil lint sveipa nattgamal frost inn i ei trøyst
Lova mykje meir når godver med vår dett Skal sova med augo som svir årvaken lett Forbodne tanka skal sprudle fram i det små Sannings korna skal bløma, dei er ikkje få
Skryta fargeglad av vårgleda heil og rein Lyte av vonlause vinterfall gøyma bak stein Gilde verte den solmette vårlufta si ferd Ein ny knopp i vårsprett må veta - du er
Bjørg Sandvik
|
|
|
|
|