VINDEN PÅ JÆREN

Frå Nordsjøens strender i vest kjem ein vind over Jæren.
Den slepp å sukka fordi det er beinveges å fara opp til fjells
Kjem oftast stormdriven når den til Jærs lyt ut eit svinteærend,
Når den av langferd kjem som snarast og helsar på frå himmels

På underleg vis kan vinden fylla jærbuens sjel med ro I sinn
Den kan stryke over lynghei innan den kjem raknande attende
og retta nasen mot aust eller kan hende dreg som nordavind,
men den trivst best på Jæren når den bles frisk og oppjagande

Gjennom kav kan vinden ta mange spenstige kast og sprett,
og stundom gje seg god tid når havet slår heftig ved Jærens strand
I ly av sandkuler kan den lura bakom og lynraskt skifta lett
jaga på snø vinden kan, sjølv om snøen er sjeldan å sjå på land

Ein jærvind kan tørka dei blad som er blankast av kaldt regn,
og når den har rida av den verste stormen bles den ikkje beint på
Då skimtast den knappast der oppe på jærhimmelen i sundagsregn,
stundom er den sky og lett forkomen og hallar seg berre litt nedpå

Den linnaste vind på Jæren skal me vera snøgt ute for å få sjå,
Ein vind som lyar som voggesong når suselydar roleg stilna,
og kjem der ein kranglevoren vind til jærs må me den tilgodesjå,
som når nordvesten tek svære tak og ingen austpå oss vil misunna

Og jærvinden tek ferda opp til Synesvarden og ofte helsar på,
kona til Emelankton så ho slepp å stå einsam og samla støv
Ho lever på mange vis med vinden og skal ikkje skiljast frå,
om vinden roar seg då saknar ho trekken og Jæren den søv

Bjørg Sandvik