Det stundar mor vår

Ikkje noko nytt at våren kjem
at alt vaknar i vår-sola sin heim
Att vårvind leika seg til varme
stig roleg I vår-mjuke vaketime

Vårblomar spela med å sprengje
opne døra som ingen greie å stengje
Våren forvilla oss med si lokking
lyfte opp augo så dei ser seg ikring
Vinden full av blomeange pusta
ingenting å utsetje på livslysta
Mildaste suset kringom nåvene
solvarmen mjuke opp kinnene
Augo vil nok ikkje sjå seg mette
tenk kløverblad kledd i doggvåte
Hestablomen kjennest i eit hjarta
levande uro i eit vårhjarta starta

Bjørg Sandvik